Apex

Baltasar Kormákur er en interessant eksportvare fra den vakre, golde vulkanøya. Han har regissert noen middelmådige actionfilmer, men er tiltrukket av filmer der naturen spiller en nøkkelrolle. The Deep, som handler om en mann som kjemper for å overleve i iskaldt vann etter at en båt kantrer, Everest, som knapt trenger noen nærmere introduksjon, til og med den tåpelige, men underholdende Beast, der Idris Elba kjemper mot en løve på savannen. Nå er det Charlize Therons tur til å begi seg ut i den australske villmarken på et soloeventyr.

Et kort sammendrag av handlingen, da den egentlig ikke kan beskrives med mange flere ord: Theron spiller en adrenalinjunkie som bestemmer seg for å temme en vill og truende elv, men oppdager at naturen ikke er den største trusselen.

Det er et enkelt og ganske velbrukt plot, kan man si. Vi har sett det mange ganger før, for det er litt River Wild blandet med litt Deliverance. I starten blir vi introdusert for hovedpersonen og hennes ektemann, spilt av Eric Bana, der en tragisk prolog slår an tonen, og fem måneder senere er Therons karakter Sasha på vei ut på sitt eget eventyr i Australia. Naturligvis møter hun en gjeng hillbillies på en bensinstasjon, og det oser av banjospillende rampestreker. Her møter hun Taron Egertons smilende Ben, som kommer til unnsetning. En hyggelig fyr, sa ingen i publikum...

Sasha legger ut på tur langs elven, og det blir snart klart at det er et skallet kryp som er hennes verste fiende, ikke naturen selv. Vi dynger klisjé på klisjé her, men spiller det noen som helst rolle om du har begitt deg ut på eventyret uten å forvente at hjulet skal bli oppfunnet på nytt? Det spiller ingen rolle så lenge det er vellaget og rimelig spennende.

Apex er velspilt, stilig og holder et høyt tempo, men jeg må innrømme: Tittelen Apex antyder, kanskje litt brått og tåpelig, at vi vil støte på noe annet langs strykene, noe jeg håpet på og en av grunnene til at jeg hoppet over traileren. Hva da? En forhistorisk krokodille, en mutert gjedde, hvem vet? Det er ikke tilfelle, selv om det er hoggtenner...
Jeg har alltid likt Therons karisma, og hun gjør en god jobb her, og det samme gjelder Egerton, selv om noen av replikkene hans fremstår som ganske tåpelige.

Det er ikke en minneverdig film, men det er morsom underholdning for stunden. Den passer ganske godt inn i det moderne konseptet med nye strømmefilmer, som en pose med blandet godteri der noe smaker godt og annet spiser man bare fordi man har åpnet posen og nekter å kaste noe man har betalt for. Oppsummert er Apex basert på en formel som på godt og vondt oppsummerer Kormákurs Hollywood-reise så langt: kompetent, men ikke noe å skrive hjem om.