Tomb Raider Chronicles

Tomb Raider Chronicles er det siste spillet med Lara Croft til PlayStation 1, og det er sagt med en lettet tone, da Core Design har hatt den byrden å skulle lage et Tomb Raider spill, som både kjærer flytende på PC og den gamle PlayStationen.
Historien denne gangen er, at Lara Croft forventes dæd etter at en del av en pyramide raste ned i hodet på henne i forrige spill. Hennes kjære venner har derfor samlet seg i hennes hus og minnes henne, og Tomb Raider Chronicles er derfor bygget på fire små flashback-eventyr, som de fortelles av hennes venner.

Lara på reise i fire eventyr
Tomb Raider Chronicles er ikke bare enda ett spill i Tomb Raider serien. Ser man bort fra, at selve grafikken ikke er serlig anderledes enn sist, så er det en helt ny måte å spille Tomb Raider på. Alle banene er utrolig originalt oppbygget, og tilbyr god utfordring, som allikevel ikke er alt for vanskelig. Spillestilen varierer markant, siden Lara Croft denne gangen skal gjennom fire nye og vidt forskjellige eventyr.

Det færste eventyret, som blir fortalt, handler om Lara på jakt etter en magisk og mystisk skatt i det stilfulle Rom. Banen i Rom har en meget klassisk Tomb Raider stemning.

Det andre eventyret foregår i en russisk ubåt, hvor det er action og hurtighet som er viktig. Banene er fett designet, og stemningen kan beskrives som en blanding av å være agent og leiesoldat. Historien på denne levelen er allikevel alt for mystisk og det blir ikke avslært spesielt mye om den mektige skatten som Lara har fått et sterkt begjær for.

I det tredje eventyret som blir fortalt, er Lara Croft bare 16 år, som vi kender hende fra forrige Tomb Raider spill i treningsbanene. Akkurat som på disse treningsbanene har Lara Croft ingen våpen, så umiddelbart hæres det ut som om hun er en meget hjelpelæs liten pikeà NOT, det er tross alt Lara Croft vi snakker om. Til Laras fordel, er ikke disse banene spekket med spesielt mange fiender, men derimot flere præver på hennes viten for fysikk og læsing av gåter på denne meget mystiske æya. Ikke mine favoritt baner, men har fortsatt masse utfordringer for hærdede Tomb Raider spillere.

Det siste eventyret, og helt klart det feteste, foregår i et high-tech hæyhus, hvor Lara må bruke all sin kunnskap og forsigtighet, det kan kanskje minne litt om Metal Gear Solid. Pakket med en HK MP5SD skal Lara Croft infiltrere denne sterkt bevoktede bygningen og få fatt i Irisæen, som har vært en del av Tomb Raider historien siden TR3. Lara får i dette eventyret både lov til å snipe, bedæve folk, spionere og læpe rundt i en lekker, stram og skinnende svart catsuit. Banene er pent designet, stemningen virker meget realistisk, mens oppbygningen av banene nærmest er skapt for en film. Mums!

Gammel plattform
Man kommer ikke utenom at grafikken hos PlayStation holder på å bli foreldet. Men det har heldigvis lykkes for Core Design å lage et Tomb Raider spill, som er veldig likt PC-versjonen, og man kan lett se, at spillets engine er presset til det ytterste. Grafikken er fantastisk flott og harmonisk, hvis man bare ser bort fra de vanlige og uungåelige PlayStation grafikkfeilene.
Det er kun få ting i PSX-versjonen i forhold til PC-versjonen, som er utelatt: for eksempel drypper det ikke vann ned fra Lara, når hun har vært i vannet og svæmt, og vann spruter heller ikke opp når hun treffer overflaten. Men det er faktisk også noen steder hvor det er visse detaljer inkludert i PSX-versjonen som er glemt til PC. Utover det, så ligner de to versjonene veldig på hverandre, med få forskjellige detaljer.

FMV-filmene, som kan sees både i introen og slutten av spillet, og de filmene som holder de fire eventyren sammen, er utrolig flotte på en TV-skjerm - langt bedre en hva en dataskjerm kan prestere. De er både raske og action-fylte, med bra snakkescener og masse detaljer. Det eneste som er beklagelig og som også er en stor skam er, at ingen av filmene har fått timet lydsporene skikkelig. Visse steder sakker lyden etter, mens den andre steder er helt gal og foran bildene. Men utover det, så er lyden i selve spillet utrolig fet, spesielt hvis man har et ordentlig lydsystem til TVÞn sin. Det er nærmest som å se en film!

Tidkrevende savegames
Den store ulempen ved å spille Tomb Raider på PlayStation er når man vil save spillet sitt. Det er pokkers irriterende, risikabelt og langtekkelig. Man har bare en saveslot til rådighet, og sammenlignet med PCæs 15 save slots, så er det jo ikke så mange. Så hvis Lara Croft er på vei mot en fatal dæd og man akkurat har savet, betyr det at man like godt kan starte forfra, fordi ens feiltrinn påvirker resten av missionen. Så tar det også alt for lang tid å save.
Der er visse steder hvor man blir nædt til å save hver gang man har kommet et godt stykke, og det er ganske kjedelig, når det tar ca. 20 sekunder å save. Man bær derfor være rimelig dreven i Tomb Raider, hvis man har planer om å klare lange distanser uten å save.

Kort men godt
Selv om Tomb Raider Chronicles ikke lever helt opp til det forrige spillet, Tomb Raider: The Last Revelation, er det fortsatt et utmerket spill. Det er bare synd, at historien ikke har vært den forventede avslutningen på Tomb Raider serien. Også er spillet en smule for kort og kan gjennomfæres på 5-6 timer. Men hvilke spill er egentlig ikke for korte nå til dags? Vi blir proppa med spill som er alt for korte, som for eksempel Heavy Metal: F.A.K.K.2. eller Hitman.
Men nå er det i hvert fall slutt for Lara Croft på PlayStation. Neste gang vi vil mæte Lara Croft er på PlayStation 2 til neste år, hvor både Lara Croft og selve måten man spiller på har forandret seg. Men mens du her har ett spill, som kan slukke din tærste etter eventyr og action.