Together

Body horror-sjangeren har en evne til å underholde meg som få andre filmtyper, og det ble understreket så supert tydelig (med Penol 7000) med fjorårets hit The Substance (Demi Moore). Jeg elsket den filmen. Jeg har sett den tre ganger nå og ler like mye hver gang av det absurde som filmen skildrer. Together faller i samme kategori, men klarer også å blande inn en ganske ordinær dæsj romantisk komedie, som er en sjangerblanding debutregissør Michael Shanks lykkes godt med.

Merkelig. Morsom. Nussig. Klissete. Blodig. Brutal. Mørk. Morsomt... Together er alle disse tingene.

Tim og Millie flykter fra byen i begynnelsen av filmen. På den hippe avskjedsfesten deres er det New York-fordærvede insidere som mener de ødelegger livet sitt ved å kjøpe et hus på landet, men etter at Tims foreldre dør, trenger de en ny start - å komme seg bort fra storbyens trengsel, stress og mas. Vel ute på landet har de begge problemer med å tilpasse seg, og etter at de faller ned i et mystisk hull der de blir tvunget til å overnatte, begynner det å skje mye rart i deres halvkaotiske liv.

En fredelig og ikke-truende hverdag forvandles til et komplett mareritt når kroppene til Tim og Millie begynner å ville møtes, uansett situasjon. De ønsker å smelte sammen for å bli ett, og det er her grunntanken kommer inn i bildet, i den gamle greske filosofen Platons teori om at vi alle i bunn og grunn deler celler med et annet menneske (av åtte milliarder), og at når vi klarer å finne denne "sjelevennen", bør vi gå tilbake til å dele én kropp, ett hjerte og én hjerne. - Noe som manifesterer seg i mange blodige scener med tigersager, skrik, blod og brukne bein.

Mengden av blod, blod og saget kjøtt burde ha vært økt med 300 %, synes jeg, for virkelig å skape den ekte body horror-stemningen som spesielt The Substance bød på.

Together Det er morsomt. Flere ganger i løpet av filmen lo jeg høyt, akkurat som jeg gjorde under The Substance, og i tillegg til de bisarre body horror-elementene fungerer også forholdskomedien og romansen mellom Tim og Millie godt. Dette er i stor grad takket være et gjennomarbeidet manus som unngår sjangerens mest slitne troper, og takket være Dave Franco og Alison Brie, som er gift i virkeligheten og derfor har en sjelden tett og naturlig kjemi. Brie har en tendens til å føles litt endimensjonal i sine portretter, synes jeg (generelt), selv om hun alltid har en sterk tilstedeværelse og leverer troverdig. Franco, på sin side, fremstår ofte som flat, og følelsene hans formidles nesten alltid gjennom samme type irritasjon, men her fungerer de begge veldig godt, og i måten de endrer seg på grunn av selve forbannelsen og overfor hverandre, blir de aldri så sjangertypiske og forutsigbare som de vanligvis er.

The Substance er fortsatt den bedre filmen i body horror-sjangeren fra de siste årene, men Together er severdig og tidvis fengslende original, og slutten er hysterisk morsom på alle tenkelige måter.