Peacemaker Sesong 2
Den første animerte serien og filmen i DCU har blitt utgitt, og nå er det på tide å se hvordan den første live-action-serien holder stand.
Selv om James Gunn var ganske bestemt på at han ville viske tavlen ren da han og Peter Safran bestemte seg for å ta over som sjefer for DC Studios, var det klart at noen av favorittene hans ville bli værende. Peacemaker er det største eksemplet på dette, ettersom den John Cena-ledede serien har blitt hakket opp og kastet inn i dette fargerike nye universet, slik at Gunn kan fortsette å skrive på et av prosjektene han føler seg mest knyttet til.
Peacemaker kommer seg lett over forvirrringen i en kort introsekvens som forteller deg hva som er viktig og ikke viktig å huske fra sesong 1. Handlingen er for det meste glemt, bortsett fra at Peacemaker og kameratene hans redder verden, men svikter Amanda Waller på slutten. Det trekket Danielle Brooks' rollefigur Adebayo gjør viser seg å få store ringvirkninger for resten av rollebesetningen. Det koster Adebayo og Emilia Harcourt (Jennifer Holland) jobbene og fremtidige karrierer, tvinger John Economos (Steve Agee) til å holde hodet lavt i sin regjeringsposisjon, og Peacemaker selv blir utstøtt til tross for sin rolle i å redde verden.
Det er på dette lavpunktet Peacemaker sesong 2 starter. Alle har sine egne problemer å ta tak i, bortsett fra Vigilante (Freddie Stroma), som ser ut til å leve som vanlig. Gunn etablerer imidlertid raskt at hovedrolleinnehaverne i sesong 1 fortsatt er glade i å være sammen, og at de er på sitt beste når de slår seg sammen igjen. Bortsett fra Peacemaker og Harcourt, som har en tendens til å kollidere når de er sammen, noe som får Peacemaker til å tenke at et liv i et annet univers kanskje kunne gjøre ham godt.
Du himler kanskje med øynene over nok en gang å bruke en parallell dimensjon i et superheltprosjekt, men Gunn slipper stort sett unna med det her, for i stedet for å fokusere på de millioner av ubrukelige universene der ute og prøve å få publikum til å bry seg om multiverset som helhet, fungerer den andre dimensjonen som en måte å utdype Peacemakers karakter på. Den viser ham en verden som ser ut til å være bedre enn hans egen, noe som er et fristende valg når han står overfor sin vanlige verden, der mange viktige mennesker ønsker ham død. Det er en fin, relaterbar bruk av et multivers, ettersom vi alle tenker på hvordan livene våre kunne ha vært med andre beslutninger og hendelser.

Peacemaker som karakter sliter ofte mellom å tilgi seg selv og å hate seg selv for sine tidligere handlinger, og Gunn leker med disse ideene på en glimrende måte i denne sesongen. Det er også fint å få se litt mer til Harcourt og Economos, som hver for seg føles som om de får mer fullverdige buer. Adebayo og Vigilante blir litt satt på sidelinjen, men de er ikke uten sine øyeblikk, og det er ærlig talt prisverdig at Gunn ikke prøvde å spille på lag ved å gi alle like mye dybde, ellers ville vi hatt en ganske tynn serie. Jeg var spesielt begeistret for Eaglys karakterbue denne sesongen, selv om den bare ga litt comic relief.
Komedie er det nok av i Peacemaker sesong 2. Det føles ikke som om den overskrider noen grenser i seriens mer alvorlige øyeblikk, men for folk som ikke liker Gunns komiske stil, er det dessverre mye av det. For de som gjør det, er det heldigvis mye av det. Det er en personlig preferanse på dette punktet, og selv om jeg kunne se for meg at det kanskje ville bli litt kjedelig i fremtiden, var Peacemaker fortsatt sterk nok til å få meg til å le en god del.

For det meste kom latteren fra Tim Meadows' rollefigur Langston Fleury, en ARGUS-agent som virker som om han gikk rett fra SNL-settet og inn på Peacemaker. Nykommerne gjør det alle bra og passer fint inn i rollebesetningen, men Meadows' konstante komiske batteri skilte seg spesielt ut, ettersom det virket som om han skjønte nøyaktig hva serien handlet om og prøvde å oppnå med en gang.
Peacemaker er og blir et sterkt stykke TV og nok et godt tegn for fremtiden til James Gunns DCU. Til tider føles det kanskje ikke så mye som en superheltserie, men det er godt å ta en pause fra action og one-liners innimellom for å minne oss på at det finnes mennesker under sølvhjelmene og spandexdraktene. Peacemaker har et så sterkt engasjement for sin verden og sine karakterer at det latterlige blir noe du er villig til å akseptere fordi du vil se hvor historien tar veien, og jeg tror det er en av James Gunns viktigste styrker som manusforfatter og regissør. Jeg tror ikke den overgår sesong 1, i hvert fall ikke med mye, men Peacemaker Sesong 2 byr på mye moro, selv om den har en av de mest åpenbare bitene med produktplassering jeg har sett på flere år. Harcourt bestiller en Bud Light i baren, og drikker bare Bud Light. Adrian tar med seg en kasse Bud Light til festen de er på. Selv når folk er i barslagsmål er Bud Light-logoen aldri langt unna.
Gamereactor Norge