Until Dawn

Dø, dø, dø igjen. Dø, dø, dø, dø, dø, dø... Dø litt mer, og så dø igjen. Supermassive Games' ikoniske skrekkspill tilbød oss i dag en litt merkelig vri på en ellers ganske ensidig sjanger, der vi opplevde hendelsene i det forbannede skrekkhuset om og om igjen, med personlige valg, gåter og konsekvensene av valgene våre, i en vill blanding av ondskapsfulle, plutselige, blodige dødsfall. Å lage en film av det var absolutt ingen enkel sak. Sånn sett burde jeg kanskje være litt ... snillere, med Shazam regissør David F. Sandberg. Men samtidig føler jeg meg ikke særlig snill i dag.

Until Dawn er ikke bra. Den er ikke bra i det hele tatt, og dermed en fornærmelse mot spillet den er basert på. Historien begynner i en bil, på en biltur, mot Blackwood Mountain. Vennene Clover, Max, Abe, Megan og Nina har dratt dit for å prøve å finne sin savnede venninne Melanie, som tidligere på høsten ble meldt savnet i det samme området. Vel fremme møter de selvfølgelig mordere som slakter dem ned, om og om igjen og om igjen. Dø, dø, dø, dø, dø... Og dør igjen. Alt dør.

Tidenes dummeste tenåringer gjemmer seg nå i kjelleren.

Filmen er riktignok godt laget visuelt. Sandberg er god på denne delen, estetisk. Han har skulpturert et stort, mørkt hus uten å være Silent Hill-gloom, og han viser frem den lånte PlayStation 4-morderen med rikelige mengder blod og innvoller. Scenografien er fantastisk, og mange av de brutale mordene er morsomme å se på. Men det han ikke klarer å gjøre, er å yte spillet rettferdighet når det kommer til selve grunnkonseptet. Her lærer ikke barna som dør, dør og dør igjen noe som helst, de ser ikke ut til å skjønne noe som helst, og til tross for at de allerede har dødd 12 ganger og nå får en 13. sjanse, tar de alle impulsivt idiotiske avgjørelser som får seeren til å skrike mot skjermen i desperat fortvilelse. "Ikke den veien, din dumme jævel!".

Until Dawn er dermed en veldig typisk tenåringsslasher uten karakter, som ikke klarer å fange det som gjør spillet så sympatisk og ikke klarer å skape spenning, nerve eller noen form for originalitet. Uten den fancy scenografien ville den dermed ikke bydd på noe av verdi, i det hele tatt.