F1 2005

Det har blitt utviklet mange F1-spill opp i gjennom tidene. Noen med og noen uten lisenser. Jeg har spilt F1-spill helt siden de første dukket opp på min Amiga 500. Noen husker kanskje Pit-Stop som var et stort spill på Commodore 64. Jeg ble etter hvert totalt forelsket i denne sjangeren. Vet ikke hvor mange timer som er gått med på å kjøre disse flotte aerodynamiske og supersoniske bilene, med et mål i øynene, å vinne sesongen. Med blod, svette og jubel har jeg vokst opp med disse bilene susende over mine skjermer og som mange vet, kan alt skje i F1-sirkuset. Det kan bare skille noen hundredelssekunder fra vinneren til en plassering langt nede på lista. En feilkjørt sving, en dårlig pit-stop eller passiv kjøring kan være nok til at løpet er kjørt. Med konkurrenter som ikke nøler et sekund, kjører feilfritt og aggressivt, gjør at du som fører må ligge på hugget, se an situasjoner, bruke banens oppbygning til din fordel. Akkurat dette kan være oppskriften på suksess i dette spillet fra Sonys studio i Liverpool.

Mesteparten av min erfaring med F1 stammer fra PC-en, så det var med stor spenning at jeg satte meg til rette og smatt skiva inn i PS2-en. Introen startet opp og her fikk jeg føling med hva jeg hadde i vente. Oppdaget fort at alle lisenser var handlet inn, og at utviklerne hadde fått med seg alle teamene med navn. Før jeg kunne starte opp, måtte jeg fylle inn personalia som navn, stille inn utseende på kjøreren og hvilken nasjonalitet jeg ville kjøre for, pluss stille inn vanskelighetsgraden. Så var jeg kommet til der hvor teamet skulle bestemmes, hvem skulle bli min arbeidsgiver. Min manager ga meg noen råd og ønsket meg lykke til. Valget mitt falt på Minardi, så nå skulle de få min fulle tillit på banen og jeg forhåpentligvis deres. Via ditt mail-system får du melding ut i fra hvordan du kjører, ved bra kjøring - hyggelige meldinger, med dårlig kjøring kan du etter hvert begynne å lete etter et nytt team. Manageren prøver også å holde deg informert med det viktigste og innimellom er dette veldig matnyttig.

Forskjellen på dette F1-spillet og de andre jeg har prøvd, er denne handlingen som driver spillet fremover sesong for sesong. For selv om historien i spillet ikke er så innmari dyp, så gir den deg en mer personlig følelse og dette gir deg gnisten til å kjøre bra. Alle navn, baner og reklamer er identiske med virkeligheten. Har man fulgt med på F1 på TV, kan man faktisk kjenne seg igjen på de forskjellige banene.
Gled dere til å spille på lag med brødrene Schumacher, Montoya, Barichello, Coulthard, Räikkönen, Alonso, Trulli og de andre store stjernene i F1’s mekka. Spillet krydres med ti team som du etter hvert kan komme deg inn på og dette er kjente team som Renault, McLaren-Mercedes, Ferrari, Williams-BMW, Red Bull Racing med flere. Når det gjelder banene kan du kose deg med Hockenheim, Nurburgring, Indianapolis, Silverstone, Monza og den beryktede Monte-Carlo banen i Monaco, pluss 13 andre utfordrende baner.

Det beste med spillet er muligheten til selv å stille inn vanskelighetsgraden. Her kan du kjøre til seier med klampen i bunn med bare fokus på styringen, eller du kan sette opp vanskelighetsgraden hvor de andre kjørerne ikke lar deg slippe forbi og hvor bilen fort snurrer når konsentrasjonen ikke er på topp. Du må hele tiden ligge på hugget og for å unngå å gjøre feil, for det kan koste deg dyrt. En annen ting som kan nevnes er muligheten for å åpne opp gamle klassiske F1-biler. Med disse kan du legge opp dine egne konkurranser og selvsagt bruke de "gamle" doningene.

Grafikken i spillet er langt bedre enn den du finner i fjorårets versjon og med nydelige mellomsekvenser, kan ikke spillet annet enn nytes. Her finner du skinnende asfalt, realistisk vær med kraftig monsunregn som skvetter til alle kanter og gjør sikten minimal, grid-jenter som viser sine perfekte former og et publikum som gjør alt de kan for å få deg ut av fokus. Kjører du ut i periferien, kan du fort se sandspruten eller gresset stå til himmels. Partikkeleffekten er på topp og her har utvikleren ikke spart på noe.

Lyden i spillet er vel det som ikke overrasker så særlig og legger seg i den tonen med de andre F1- spillene jeg har prøvd, verken bedre eller dårligere. Forresten, jeg kan vel gi en liten pluss for noen enkle kommentarer gjennom løpene, men that’s it.

F1 2005 ble først testet ut med den originale kontrolleren, men fant fort ut at her måtte MadCatz MC2 ratt ut i ilden. Dette fungerte perfekt og bilen reagerte godt på mine rattutslag. Er du litt for rå på gassen, kunne dette fort ende med en spinn eller to. Bilens kjøreegenskaper tapes også veldig fort dersom kjøringen din er uvettig, så skal du ha noen håp om å vinne, ja da gjelder det å holde tungen rett i munnen og kjøre så fint som mulig uten å komme i kontakt med andre biler eller diverse gjenstander som finnes langs banene.

Her finner du mange titalls timer enslig spilling, og mange flere om du går online. Nei, jeg er ikke i tvil. Dette er det beste F1-spillet jeg har prøvd i den senere tid, og Sony har klart på mesterlig vis å formidle følelsen av å selv være med i dette millionsirkuset som mange hundre tusener digger. Forskjellen på årets versjon og fjorårets, er at det grafiske er blitt mye bedre, pluss at du har en noe bedre styring på bilene. Sitter du med fjorårets versjon vil det klart bli en vurdering om dette spillet er verdt å kjøpe. Er du dog en ekte F1-fan, ja da er jeg ikke tvil om å anbefale deg dette spillet, uavhengig av fjoråret.