Aaero 2

Jeg har alltid likt disse halvfuturistiske musikk-/rytmespillene som Amplitude og Thumper - og det hele kom virkelig sammen med det fabelaktige Rez. Og så har vi on-rails-musikkskytespillet Aaero. Det første spillet gikk under radaren for de fleste da det ble utgitt i 2017, men i likhet med Rez er det et musikkspill med skytespillelementer - selv om man ikke kan sammenligne de to spillene direkte.

Nå har Aaero 2 blitt utgitt på Xbox Series X/S (en Steam-versjon er planlagt senere) og har vært under utvikling i nesten 5 år. Det følger i stor grad i de samme vellykkede fotsporene som originalen, noe som betyr at gameplayet fortsatt er todelt; det er en musikkdel og en skytekomponent. I musikkdelen følger du et lysende spor med det lille romskipet ditt, som slynger seg og posisjonerer seg etter hvordan musikken spiller, og jo mer presist du følger det, jo høyere multiplikator får du og jo flere poeng tjener du. Hvis du kommer ut av sporet, mister du energi, og spillet kan fort være over.

I skytespilldelen ligner Aaero 2 på Rez. Her må du flytte et sikte rundt på skjermen og skyte enten raketter eller prosjektiler mot en rekke fiender i nærheten. Dette foregår typisk i mer åpne områder enn musikkdelen, men alle banene går på skinner, og du følger en fast rute gjennom dem alle. Skytespilldelen er imidlertid den svakeste delen av spillet, da man føler seg frakoblet opplevelsen i disse seksjonene - her mangler det tilbakemeldinger fra spillet i form av tydeligere lydeffekter eller joystick-feedback. Derfor kan disse seksjonene bli litt frustrerende, ettersom du plutselig kan dø nesten uten å innse det.

Musikk er selvfølgelig et sentralt aspekt i begge deler av spillet. Dette er åpenbart i musikkdelen, der du må følge dette glødende sporet for å få musikken til å spille riktig, men musikken spiller også en (litt mindre) rolle i skytedelen. Her kan du avfyre raketter i takt med musikken, noe som gjør at rakettene både er raskere og mer effektive når de treffer. Selv om de to delene kan høres ut som om spillet er ganske fragmentert, fungerer det likevel godt som en helhet, ettersom de to elementene av og til smelter sammen, spesielt på de høyere vanskelighetsgradene.

Aaero 2 leverer et av de mest intense og deilige lydsporene vi har hørt i år. Musikksmak er selvfølgelig subjektivt, men for et spill som dette fungerer lydsporet her bare bra. Det er levert av det kanadiske musikkselskapet Monstercat. Musikken spenner fra drum'n'bass og dubstep til house og noe som kan minne om trance, og hvis du vet noe om disse hjørnene av elektronisk musikk, vil du kjenne igjen navn som Stonebank, Muzz og Proff. Det er et veldig fint og intenst lydspor, og det er egentlig ganske imponerende hvordan en liten utvikler som Mad Fellows har sikret seg et lisensiert lydspor som dette - og ikke minst kan finansiere det.

Aaero 2 er ikke et enkelt spill. Du har imidlertid muligheten til å bare oppleve banene og musikken i spillets Chill-modus, der du ikke kan dø og romskipet ditt nesten klistrer seg til den glødende banen. I denne modusen er det heller ikke noe krav om å tjene de nødvendige stjernene for å låse opp neste spor, som det er 18 av totalt. Hvis du vil ha en bratt utfordring, er det bare å velge noen av de høyere vanskelighetsgradene - og så lykke til herfra.

Som noe nytt i forhold til forgjengeren har Aaero 2 flerspiller, der du kan spille i co-op eller PvP både lokalt og online. I både co-op og PvP er det en glødende linje for hver spiller og en rekke felles fiender å ta seg av. I PvP må du være grådig og ta deg av så mye som mulig før motstanderen din gjør det, og skyve en liten markør på skjermen lenger og lenger mot motstanderen din, som en slags vekt. Du må også tjene et antall kroner, som fungerer som multiplikatorer på slutten av banen, så selv om en spiller kommer ut av banen med færre poeng enn motstanderen, kan du likevel vinne hvis du har tjent flere multiplikatorer enn motstanderen din i løpet av banen. Dette er to ganske enkle, men også velfungerende flerspillermoduser.

Det visuelle i Aaero 2 er over det hele. Det spenner fra utrolig kjedelige menyer og noe tvilsom boss-art til veldig fin boss-design, veldig fine futuristiske miljøer og fin visuell bevegelsesdesign når du følger dette glødende sporet gjennom banene og omgivelsene blinker og lyser opp i takt med musikken og når du får kontakt med banen. Alt i alt ser det ganske bra ut.

Aaero 2 er definitivt ikke et spill for alle. Det har et ganske smalt publikum, og du kan være litt bekymret for at det kommer til å gå tapt i mengden av spill som kommer ut i disse dager - fordi det fortjener bedre. Det holder ikke helt mål, skytespilldelen er dårlig, men det er likevel et ganske bra musikkskytespill, skapt av et lite team som har sikret seg et tungt og effektivt lisensiert drum'n'bass/dubstep-soundtrack. Når musikken, grafikken og din evne til å holde deg på det glødende sporet gjennom en futuristisk fabrikk kommer sammen, spesielt sammen med en venn, klikker det bare.