Exographer

Jeg har alltid vært fascinert av metroidvania-spill. Jeg setter pris på utforskningen, oppdagelsen av nye ferdigheter og følelsen av fremgang som disse spillene gir. Men jeg har alltid følt en sterkere forkjærlighet for spill som fokuserer på action. Adrenalinet ved å møte utfordrende fiender og overvinne hindringer med lynraske reflekser har alltid appellert mer til meg enn å løse altfor komplekse gåter.

Så da jeg hørte om {Exographer}, et metroidvania-spill med vekt på utforskning og gåter, følte jeg en blanding av begeistring og tvil. Tanken på et spill som kombinerer vitenskap med romeventyr var fristende, men jeg var redd for at puslespillmekanikken kunne frustrere meg. Men løftet om en detaljrik, fremmed verden med en vitenskapelig fortelling var likevel spennende nok til at jeg ga meg i kast med dette eventyret.

Jeg skal ikke lyve for deg. Helt fra begynnelsen ble jeg fengslet av Exographers pikselkunstestetikk. Hvert nivå er designet med en utrolig detaljrikdom som innbyr til utforskning. Atmosfæren er oppslukende, og til tider minnet det meg mye om Scavengers Reign, en miniserie om overlevende fra et interstellart lasteskip som strander på en fremmed planet fylt med all slags ekstravagant (på den beste måten) flora og fauna, hvor mannskapet må utforske planeten osv.

I Exographer blir du InI, en oppdagelsesreisende som er strandet på en mystisk fremmed planet. Oppdraget ditt er å avdekke hemmelighetene til den utdødde natitan-sivilisasjonen, og du står overfor en rekke utfordringer og gåter underveis. Ved hjelp av verktøyene og evnene dine, for eksempel et kamera som avslører skjulte partikler, må du overvinne hindringer og løse gåter i en ekspansiv verden som inkluderer over 20 nivåer og seks forskjellige biomer, noen med farger så ekstravagante som Scavengers Reign (igjen, på den beste måten).

Det faktum at spillets utvikling er støttet av ekte forskere gjør dessuten opplevelsen ekstra autentisk. Gåtene er designet basert på vitenskapelige prinsipper, noe som fikk meg til å føle at hver utfordring ikke bare var en test av ferdigheter, men også en mulighet til å lære noe nytt. Denne konteksten tilfører spillet et lag av realisme og mening som mange puzzle-spill mangler, der du løser gåter bare for gåtens skyld, i stedet for fordi spillets fortelling krever det.

Spillopplevelsen bød imidlertid også på utfordringer. Selv om ideen om å løse gåter ved hjelp av fysikkbegreper og observasjon er fascinerende, sto jeg fast flere ganger. Noen gåter krever en dypere forståelse av de underliggende vitenskapelige prinsippene enn jeg hadde forventet. Selv om spillet byr på interessante verktøy, som magnetiske støvler som minner om The Expanse og et kraftfelt som forvrenger molekyltettheten, ble jeg av og til frustrert over gåtenes kompleksitet.

Spillets ikke-lineære struktur er et pluss og gir spillerne mulighet til å utforske mer fritt. Samtidig betydde dette ofte for meg at jeg i stedet for å følge en tydelig sti gikk meg vill og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Kombinasjonen av gåter som krever observasjon og behovet for å samhandle med omgivelsene på spesifikke måter føltes til tider overveldende. Men jeg tror at en ekte puzzle-spillentusiast vil sette pris på disse funksjonene.

Til tross for disse vanskelighetene kunne jeg ikke nekte for at spillet hadde en tiltrekningskraft på meg. Jakten på hemmeligheter og utforskningen av varierte biomer holdt meg engasjert. Verdenen i Exographer er full av detaljer og overraskelser som inviterer til nysgjerrighet og oppdagelser. Hvis jeg skal trekke frem ett aspekt ved spillet, må det være atmosfæren (som minner meg om Scavengers Reign) og bruken av vitenskap som et meningsfylt element i gåtene. Det er en flott sammenheng mellom historien og spilldynamikken; alt gir mening i fortellingen takket være vitenskapen. Selv når du dør, får du muligheten til å teleportere deg tilbake. Denne overfloden av mening er definitivt en av Exographers sterke sider.

Selv om Exographer byr på utfordringer som kan være frustrerende for dem som (som meg) ikke er eksperter på puzzle-spill eller mangler tålmodighet, gjør spillets fokus på vitenskap og unike atmosfære det til en fengslende opplevelse. Jeg tror det er et spill som er lett tilgjengelig for alle; de vitenskapelige elementene er ikke overdrevent komplekse, de er slik mange av oss har møtt dem i ulike filmer, serier og skjønnlitterære verk.

Til syvende og sist er Exographer en tittel som er et spennende tilbud til alle som elsker utforskning og vitenskap, men også til et generelt publikum som ønsker å ha det gøy med å hoppe rundt og løse vitenskapelige gåter. Blandingen av kunst, musikk og fortelling skaper en oppslukende opplevelse som det er vanskelig å motstå, selv om den er utfordrende. Det er definitivt et spill det er verdt å utforske. Og det har potensial til å inspirere de som er villige til å ta utfordringen.