Donkey Konga 2
Tidenes morsomste partyspill så solen like før jul i fjor. Nå er oppfølgeren på banen, og Carl Thomas har trommet - igjen!
Jeg var en av dem som før jul i fjor satt med fem store røde knakkpølser på hver hånd. Jeg kunne rett og slett ikke slutte å tromme. Dessuten var det vorspiel hos meg i en uke i strekk - vorspiel som varte hele natten. Vi kom oss aldri ut. Ingen vill gå. Vi trommet og trommet og trommet, og gikk aldri lei. Jeg er redd for at tiden er inne igjen for å få innpåslitene gjester og blodrøde håndflater - vi har fått oppfølgeren.
Donkey Konga 2 byr selvsagt på helt nye og friske låter, og de er 33 i tallet. Det som umiddelbart slo meg med playlisten var at den er ganske rolig. Det er litt mer nachspiel over hele låtutvalget enn det var sist. REM stiller med både Losing my Religion og Shiny Happy People, videre har vi blant andre Soul Asylum med Runaway Train, Depeche Mode med Enjoy the Silence, Incubus med Drive og Elton John med Are You Ready for Love. Dette er ikke umiddelbart låter som river av deg skjorta og løfter taket, men snarere setter taket ned på plass igjen etter en hard kveld. Flere av låtene i Donkey Konga 2 er dog så bra ta jeg har gått til innkjøp av hele nye plater bare for å få med meg denne ene sangen. Og jammen var ikke resten av plata også fremragende, så det var vel anvendte penger. Likevel - det rokker ikke på det faktum at det er litt mindre fres i denne låtlisten enn hva det var på originalen. Jeg ville altså fortsatt valgt det originale Donkey Konga før byturen, for å si det sånn, og heller avsluttet natten med nummer to - om vi da i det hele tatt kommer oss ut av huset.
For all del, det er jo noen freshe vorspiel-takter her også, jeg kan jo nevne en rocka versjon av Super Mario Bros 3 theme, et spor fra F-Zero, KC And the Sunshine Band - Thats the Way (aha aha) I like it, Smash Mouth - All Star og Good Charlotte - I Just Wanna Live. Dessuten er de klassiske låtene like morsomme som sist, og her med blant annet William Tell Overture og Enie Kleine Nachtmusik. Det er også noen nye moduser å velge i, men det er lite som gjør noe særlig inntrykk eller endrer gameplayet i noen særlig grad. I en modus er det om å gjøre å tromme et gitt rekkefølge raskest mulig, og dette kan gjøres både alene og mot en kompis. En annen modus kalt Rythm Keeper skal du holde en stødig rytme selv om det ikke vises noen symboler på skjermen. Ikke bare enkelt om du ikke har rytme som en gyngehest.
Noen vil nok kanskje mene at 8/10 er en altfor god karakter på dette spillet - spesielt med tanke på at vi det originale Donkey Konga fikk 7/10 i vårt oktobermagasin. Vel, da var det ikke jeg som anmeldte det, og jeg syns originalen er verdt sin vekt i gull og en klar 11/10. Det aller beste partyspillet i manns minne spør du meg. Dette når ikke like høyt opp, på grunn av det litt tilbakelente låtvalget, men det hindrer ikke Donkey Kong i å levere knakende god underholdning. Donkey Konga er fortsatt noe av det aller feteste partysjangeren har å tilby spør du meg. Mulig det er fordi jeg er så dårlig til å synge og danse - men det nekter jeg å tro at jeg er alene om. Trommer til folket!
Gamereactor Norge