Invincible: Guarding the Globe

Jeg spilte mye Star Wars: Galaxy of Heroes i sin tid. Ikke at det var et spesielt oppsiktsvekkende spill, men det hadde et relativt dypt spillsystem som blandet top down-kamper med karakteroppdateringer og tilpassede angrep på en måte som, sammen med god atmosfære, fikk meg til å bli. I hvert fall en stund. Marvel Strike Force var basert på den samme grunnideen og var i stor grad en karbonkopi, som jeg også brukte litt tid på. De påtvungne hyppige forespørslene om å bytte mikrogadgets mot ekte penger og mengden av ren grind gjorde meg sliten, men akkurat som i Galaxy of Heroes' tilfelle var det fordeler som ikke kunne ignoreres.

Invincible: Guarding the Globe er en karbonkopi av Galaxy of Heroes og Strike Force, på alle tenkelige måter. Ubisofts ledelse har satt et lite, frenetisk miniteam til å stjele hvert eneste element fra disse titlene, men har glemt å skape noen form for identitet eller egenverdi når det gjelder gameplay, som i dette tilfellet er ganske mangelfullt. Oppsettet er enkelt. Flaxan-hærene har invadert jorden, og det er opp til Mark Grayson og superheltkompanjongene hans å rydde gatene for dette galaktiske søppelet.

Du velger selv hvilke figurer du vil ta med deg i kamp og hvilken posisjon de skal ha, og så ser du dem "gjøre jobben sin" automatisk og håper bare at de vinner. Du kan ikke kjempe alene ved hjelp av ulike knappekombinasjoner, du kan ikke tilpasse angrepene dine som i Galaxy of Heroes, du kan ikke spille med venner som i Strike Force, og du kan ikke få de uovervinnelige heltene dine til å koble sammen angrepene sine for å gjøre enda mer skade som i Marvel-spillet. Ubisoft har droppet alt som er bra med spillene de har kopiert, og dette har selvfølgelig resultert i et spill som ikke bare tilbyr nesten null interaktivitet, men som er så monotont meningsløst at det føles som om klokkene har stoppet.

Hver eneste kamp er den samme, eller rettere sagt identisk. Fiendene kopieres mellom slagene, og etter flere timer med Guarding the Globe kan jeg ærlig talt si at jeg ikke har anmeldt noe så grotesk monotont som dette på ganske mange år. Heltene gjør greiene sine mens du ser på, historien er innholdsløst slapp og fortelles i form av stillbilder pluss tekstbokser, og atmosfæren oser altfor lite av Invincible. Det blir ikke bedre av at Ubisoft har lagt inn så mange påtrengende mikrooverskrifter at spillet nesten sprekker. Hver gang du og heltene dine taper en kamp, dukker det opp en boks som forteller deg at du må oppgradere heltene dine ytterligere, og når du går tom for valuta til å kjøpe disse oppgraderingene, blir du automatisk ført til butikkategorien der det er mulig å bruke tusenvis av dollar på penger og smykker, noe som kreves for å komme forbi neste kamp uten masse ekstra "grind" og backtracking. Det er absolutt mulig å sette heltene dine inn i en rekke mindre GDA-oppdrag og dermed, uten selv å måtte sitte og se på elendigheten, dra inn ekstra penger til lommeboken, men for de som vil videre, kjempe mot sjefer og unngå å hacke knallgule kloner i tusentall bak en hamburgerkiosk, er det mikrokjøpene som kreves, her.

På flere måter er det synd at Ubisoft har valgt å bruke den sikkert kostbare Invincible-lisensen på denne måten. Opplegget passer ikke til Invincible og karakterene, spillmekanikken er så automatisert at det aldri føles som om jeg deltar som spiller, og historien er latterlig tynn og uinteressant. I stedet burde de selvfølgelig ha bygget et fullverdig storspill a'la Marvels Spider-Man, gjennomsyret av karakterer, korrupsjon, maktspill, ondskap, blod og intergalaktisk død. Det hadde Mark Grayson og superpappaen hans fortjent.