Hisense U7K 75"

"75" MiniLED, 144Hz spillmodus, 120Hz native 4K-panel, Quantum Dot-lag, IMAX-modus, Dolby Atmos. Det er 512 dimmesoner som støtter HDR10+, HLG, og Hisense sier at den kan håndtere maksimalt 1000 nits. Det høres jo ganske bra ut, ikke sant?

Det man imidlertid glemmer, er designet. Det er både riktig og galt på samme tid. Den har en ekstremt liten ting som stikker ut i bunnen, men samtidig har den også et av de vakreste bordstativene jeg har sett på lenge - men bak de lekre industrikurvene skjuler det seg også en stygg hemmelighet: Den er ganske dyp. Dette gjelder imidlertid bare 75-tommers-versjonen, for testmodellen vår har den samme kjedelige T-foten som alle andre TV-er. Hvorfor skal vi bli snytt for industridesign? Hvis 75" er for lite, kan du også få den i en 100"-modell. En fin detalj er at føttene kan monteres i to forskjellige posisjoner til fordel for de med smale TV-møbler.

Bak det hele ligger Hi-View Engine, som tar seg av alt som må beregnes, enten det er NPU-basert eller bare generell fargeoptimalisering eller oppskalering. Hisense er også flinke til å ikke være veldig spesifikke med hva og hvordan ting gjøres, men det er nok en forretningshemmelighet. Jeg vet ikke om det er det samme med annen informasjon, men jeg tror aldri jeg har møtt en TV-produsent som gir så lite informasjon på sin egen produktside som Hisense. Selv grunnleggende ting som vekt, antenneforhold, porter, strømforbruk eller høyttalersystem er ikke nevnt. Det kan for eksempel være relevant å vite at HDMI-portene er halvparten 2.1 og halvparten 2.0b.

Og det gir mening, for Hisense er en av svært få produsenter i verden som faktisk lager panelene selv, og ikke bare kjøper dem fra Samsung eller LG (Hisense OLED er faktisk fortsatt paneler fra LG). Det betyr at man kan ha en noe skarpere pris - her kr. 1289,00 for en 75", men også at man kan være litt mer aggressiv når det gjelder produktene og hvordan de er satt sammen.

Det er også brukt litt penger på spill. Det er VRR og ALLM i deres Game Mode Pro, men ingen G-Sync eller FreeSync (men det er faktisk der, det er bare ikke nevnt noe sted, det er FreeSync Premium Pro) - det har nok noe med lisenser å gjøre. Jeg får ikke helt tak i den nøyaktige inngangsresponsen, annet enn at den er under 20 ms, ikke bra, men heller ikke forferdelig. Oppdateringsfrekvensen her er 144 Hz, og jeg antar at det er fordi panelet har en overklokkemodus som aktiveres sammen med andre spillfunksjoner.

Som hos så mange andre produsenter endte jeg opp med å kjøre Filmmaker Mode. Fargene er generelt mer behagelige for øyet, og jeg føler meg ikke som om jeg er i en surrealistisk hippieutstilling. Selv om Hisense er veldig opptatt av AI Sports-modusen og spesielt lydforbedringen, og selv om jeg setter pris på at de har gjort noe spesielt for å fokusere på raske bevegelser, kunne jeg ha klart meg uten. Det er ikke overraskende at jeg ikke ser mye sport på TV-en. Når det er sagt, opplevde jeg noen kunstige skygger under tennis og ishockey, og det var ikke fullt så raskt og jevnt som jeg hadde forventet av en dedikert sportsmodus.

Brukergrensesnittet heter VIDAA. Det ser ut og fungerer som så mange andre, og det støtter stemmestyring - uten at jeg har møtt noen som faktisk har brukt det. På den annen side har det alt man kan forvente og ønske seg. Det hele er rimelig flytende og raskt, og reagerer enkelt og elegant på trykk på fjernkontrollen, selv om det kunne trenge en designoverhaling, for det ser ut som noe fra min første 26" 720p flatskjerm av tvilsom opprinnelse.

På papiret er det to høyttalere og en "subwoofer" - selv om det ikke står noe om det, annet enn at den totale utgangseffekten er på 50 watt. Når det er sagt, er det kanskje en av de mest vellydende TV-ene jeg har hørt på lenge, det er nesten imponerende, men standarden er ellers ganske dårlig.

Bildekvaliteten er det viktigste, og den skuffer ikke: sterke farger, enormt mye lys (de 1000 nits er nå bare i HDR) og et svært fornuftig sortnivå. Jeg tror vi skal huske på at dette er en TV til kr 1.289 og ikke kr 2.000, og med det i bakhodet er jeg ganske imponert over fargene, og ikke minst fargenøyaktigheten med god jevnhet nesten hele veien rundt. Det vil ofte være litt avvik mellom hvert panel, så man kan være uheldig med "billigere" TV-er. Kontrasten er ganske høy, og Halo-effekten er minimal. Den er der, men du må lete bevisst etter den.

Det største problemet med mange TV-er er at én spesifikk farge er kraftig overmettet i forhold til de andre, det er ikke det som er problemet. Gråtonenyansene skal heller ikke undervurderes her. Vær imidlertid oppmerksom på at du må sitte relativt rett foran TV-en; jeg opplevde at en skjev vinkel fra siden ikke ga et superoptimalt bilde.