SWAT 4

Etter å ha grundig gjennomtestet previewen av SWAT 4 (S4), satt undertegnede igjen med et veldig bra inntrykk av Irrational Games’ nye tittel. Det var derfor ingen stor overraskelse at også review-versjonen falt i smak da den landet i redaksjonens postkasse like før deadline. Til tross for kort tidsfrist og en redaktør som nervøst bet negler i påvente av den ferdige anmeldelsen, tok undertegnede seg god tid. S4 er rett og slett for bra til å måtte vike plassen for noe så uviktig som jobbing.

Og du blir kastet rett ut i det. Etter en kjapp treningssekvens bærer det ut for å redde verden. Spilleren får ingen bakgrunnsinformasjon om verken lagkameratene eller seg selv. Det er jo forståelig, sånt er jo hemmelighetsstemplet, men det legger likevel en aldri så liten demper på historien. Det vi får vite er at du er en nylig overflyttet tjenestemann som skal bli denne SWAT-enhetens nye leder. Du har fire underordnede, delt inn i to lag. Red team og Blue team - men de fire kan selvsagt arbeide som en helhet også. I de fleste oppdragene har du hjelp fra to snipere ved siden av, som fra sin trygge posisjon på utsiden av politisperringene kan plukke enhver fiende innen sitt synsfelt hvis du ønsker det. Disse handler dog kun på dine ordre, aldri på impuls slik som resten av laget.

Laget ditt besitter en stabil og respektabel AI, som til tider imponerer stort. De er gode å ha når fiendene blir mange eller oppdragene blir skumle. Men de er i overkant hekta på rutinene sine. Hvis du ber dem storme et rom, vil førstemann inn gå til høyre. Det er sånn det funker. Så hvis det står en bevæpnet mann på venstre side av døren, er det ingenting som hindrer ham i å sende lagkameraten din inn i begravelsesbyråets statistikker. Det er kanskje for mye å be om at laget ditt skal vurdere hver enkelt ordre basert på situasjonen, men selve overlevelsesinstinktet burde være inntakt selv hos AI’en. Et annet problem er at de mangler totalt evnen til å vise initiativ selv. Hvis du bare slenger ut i lufta en ordre om for eksempel å sikre et gissel, vil en av kammeratene dine gjøre det, mens de tre andre står og ser på. Og når det er gjort, vil de stå på stedet hvil inntil du gir dem en ny ordre. Dette medfører hyppig bruk av ordren "fall in", slik at de følger etter deg igjen. En tungvindt løsning. Men i det store og hele er de fire guttene imponerende flinke til det de driver med. Hvis du kjører deg fast et sted og ikke kommer forbi, gi dem et forsøk. I mange tilfeller klarer de seg bedre enn du ville gjort.

Men det er heldigvis lett å gi ordre. Og hvis du følger godt med under treningssekvensen, lærer du mange ordre du kan dra nytte av videre i spillet. Du kan for eksempel be det ene laget gå en vei, mens du tar med deg det andre laget og går en annen. Dette er perfekt hvis du skal storme et rom med flere utganger kjappest mulig. For å kunne gi effektive ordre til det laget du ikke ser, er alle lagkammeratene dine utstyrt med minikameraer. På den måten kan du når som helst se hva de andre på laget ditt driver med, og gi dem ordre deretter. Det samme gjelder for sniperne. De rapporterer alt de ser, men vil du at de skal skyte må du aktivere minikameraet hos sniperen, sikte på fienden, og skyte selv. For en kort periode styrer altså du sniperen. Men dette er ikke alltid en metode å anbefale, fordi du får minuspoeng for å skyte fiender som ikke har fått muligheten til å overgi seg. Og tatt i betraktning hvilken vanskelighetsgrad du har valgt, kan minuspoeng bli veldig skjebnesvangre.

Oppdragene er ganske enkelt hendelser som skjer innenfor ditt politidistrikt. Det er snakk om hendelser som kan skje i ganske mange politidistrikt, og ord som "masseødleggelsesvåpen" og "internasjonalt terrornettverk" er fullstendig utelatt. Noen oppdrag er nøye planlagt fra politiet side, og dermed får du langt bedre bakgrunnsinformasjon enn i hastesaker. Et godt eksempel på dette er det aller første oppdraget ditt. Du skal storme en restaurant hvor politiet misstenker at innehaveren driver et ulovlig våpenverksted. Stedet har vært under overvåkning lenge og du får detaljerte kart over bygningen og forklaring om hva slags motstand du kan vente deg. I oppdrag som ran eller gisselsituasjoner har selve planleggingen gått litt fortere for seg, og det du får av informasjon er ofte basert på usikre vitneutsagn. Fiendens planlegging har også mye å si for hvordan oppdragene utarter seg. Enkelte gisselsituasjoner har vært nøye planlagt av fienden, mens andre kan være mer feilslåtte ran hvor ranerne ikke helt vet hva de driver med. Dette gjenspeiles tydelig både i utstyr og oppførsel. Noen er rustet opp fra topp til tå med beskyttelse og våpen beregnet på å stå imot SWAT, og disse har ingen planer om å gi seg uten respektabel motstand. Noen hadde aldri planer om annet enn å skremme en bankfunksjonær i femtiårene, og de er derfor utstyrt og innstilt deretter. Oppdragene i seg selv kan variere fra gisselsituasjoner til høyrisikoarrestasjoner, og hvert enkeltoppdrag er satt sammen på en gjennomført og god måte.

S4 er et ypperlig multiplayerspill. Utvikler har hentet baner fra enspillerdelen, og gjort dem bedre egnet for flerspiller. Brettene er utstyrt med flere dører og innganger, så man kan angripe fra flere hold. Siden spillet ikke kommer ut på markedet før starten av april var aktiviteten online i skrivende stund ganske laber, men det vil garantert forandre seg. Det eneste å sette fingeren på ved flerspillerdelen er at SWAT har mistet muligheten til å rope. Litt av moroa når man stormer et rom er jo å kauke det man er god for "Police! Get down!". Men sjansene er vel små for at en spiller på nettet ville overgitt seg uansett.

Grafisk ligger S4 et godt stykke bak toppsjiktet, men holder helt grei kvalitet. Det vil si, grafikken er i og for seg ok, men fysikken er litt under pari. Enkelte ting, som speil og noen vinduer, kan knuses, men det meste av rekvisitaene er skuddsikkert. Lyden derimot, er en viktig del av opplevelsen i denne tittelen. Det skytes og ropes, meldinger kommer inn på radioen og meldinger går ut fra radioen.

I det store og hele er S4 en veldig spennende og underholdene tittel. Enspillerdelen er morsom og godt gjennomført, og flerspillerdelen har potensial til å danke ut all konkurranse fra denne sjangeren pr. i dag. Skal man sette fingeren på noe, må det bli at fysikken ikke er helt topp og at historien godt kunne vært litt mer utfyllende. En og annen filmsekvens hadde heller ikke vært å forakte. Men historie eller ei, dette er en tittel man forelsker seg i. Så alt som heter daglige gjøremål må nok vike en stund etter at du kjøper deg S4. Noe jeg varmt kan anbefale deg å gjøre.