1080: Avalanche

Litt under 1 år etter datoen da det ble sagt at spillet skulle være ferdig har det faktisk funnet veien til butikkene. Ikke dårlig. For meg er NST helt klart den spill-utvikleren under Nintendos kappe med minst respekt dinglende etter navnet. Dette kan selvfølgelig ha med å gjøre at de nesten ikke har gitt ut noen spill... overhodet. Og det gjelder for så vidt ikke bare Gamecube maskinen, men også for N64, der det går rykter om at de først ga ut spill. Med ikke annet enn Wave Race og 1080 seriene som utgivelser (hvis man velger å se bort ifra en så som så Ridge Racer port til N64, og det gjør jeg..) har de ikke akkurat all verden å skryte av heller. Når de da i tillegg gir ut igjen Wave Race på Gamecube og det viser seg at spillet er omtrent helt likt til N64 versjonen, med unntak av litt annerledes kontroll og spiffet opp grafikk .. så ja. Jeg føler jeg har god grunn til å rynke litt på nesen hver gang de "gir" ut spill... så det har jeg tenkt til å fortsette med i noen år til .. iallefall til det neste spillet deres kommer. Noe som kan ta sin tid. Heh.

Men det var vel ikke firmaet jeg skulle snakke om. 1080 Avalanche. Videreføringen av 1080 spillet deres, som også startet sitt liv på N64, er nesten en ren utforkjøring av et spill. Jeg mener altså ikke at kvaliteten på spillet er måkt i dass, for å si det sånn, men at det man for det aller aller meste foretar seg mens man spiller er småting til glede for km/t. Komme fortest mulig i mål er jo det mest åpenbare målet, men mens man er i ferd med å komme seg dit så er alt av opsjoner i nedoverbakken viet til farten. L-knappen huker spilleren ned for å oppnå høyere hastighet, da på bekostning av bevegelighet. Man kan gjøre enkle triks for å få bonus i form av høyere hastighet mens man kjører, dette i form av enkle grabs, holds og flips.. og ikke noe annet. Trikse-motorikken i spillet er nok ingen Tony Hawk, eller for å holde seg til subjekt-materialet, SSX. Det finnes riktignok en egen modus i spillet som enkelt og greit har navnet Trick Attack, men den blir fort litt slapp, da det ikke er mye å ta seg til utenom de nevnte enkelhetene.. man kan jo selvfølgelig også tryne rundt på brettene, noe som jeg må si jeg er ekstremt god til.. men nok om det.

Hovedparten av tiden man tilbringer sammen med spillet 1080 vil oppholde seg under Match Race modusen. Dette er en serie med 1 mot 1 løp nedover bakkene delt opp i 4, 5 og 6 bakkers konkurranser. Det er også mulig å lukke opp en 7 baners bonus sak som heter Extreme, den er satt sammen av et utvalg bakker fra de andre konkurransene, men de er speilvendt denne gangen. Det er ikke store problemet å komme seg igjennom de 3 første hovedkonkurransene uten å daue alt for mye, noe som ikke er alt for vanskelig siden man har 3 continues til rådighet på hver av dem. Det høres kanskje ikke ut som så stor sikkerhetsmargin, men vær sikker, det holder lenge. Kontrollen for selve styringen er veldig grei å komme seg inn i, spesielt hvis man har spilt ett og annet snowboard-spill fra før. Ingen problemer så langt. Det er ett par ting som er verdt å nevne under kjøringen. Hvis man har lyst til å vinne litt så er det viktig å lande riktig etter hopp, dvs. ha en rett stilling i forhold til bakken og lene brettet litt framover i samme retning som bakken for å ikke stoppe opp helt etter hoppet. Trykker man også R knappen i det man lander så bøyes knærne, og hurra, man lander mykt og godt. Skulle man komme ut av balanse så kommer en liten snurrende cursor opp over spilleren og man må snurre tommel-spaken i samme retning som cursoren snurrer for å ikke gå på tryne i snøen. Må innrømme at jeg fant denne snurre delen veldig irritabel i starten så det er verdt å lære seg hvordan man unngår å komme ut av balanse.

Underveis nedover bakkene så kan også disse friste med diverse hyggelige overraskelser i form av hindringer mens man suser nedover, som for eksempel snørasene som man ikke finner på så mange bakker, men som er flotte saker når man treffer på dem. Eller.. ikke når man treffer på dem, men kjører .. forbi, og ifra dem. Jepp. Det er ikke mange av bakkene som har denne hindringen å by på, på tross i at det ga undertittelen til spillet, men det er nok av spennende saker på alle banene som f.eks bruer som detter sammen, motgående tog, sagbruk, steinras, snøstormer osv.. så det er nok å se på, og man sovner for all del ikke mens man krysser snømengdene. Noe annet som er veldig fint med brettene, som jeg nesten glemte å nevne, er at på de fleste av brettene så har man veldig mange forskjellige muligheter til ruter å velge nedover fjellveggene, og det gir også litt ekstra positiv variasjon å ikke måtte kjøre ned samme stien hver gang. Hvis jeg ikke har forklart hva jeg synes om brettene godt nok enda så staver jeg det gjerne. Veldig fine, varierte og ikke minst etterhvert også veldig store brett som muliggjør mange variasjoner i løyper. Flottings!

Når det gjelder det grafiske spillet har å by på, så må jeg si at jeg her også ble positivt overrasket. Hadde jo bare sett skjermbilder fra før av og disse lever helt klart ikke opp til det man ser når man deler opp snøen. Veldig mange forskjellige snøtyper som alle ser, føles og ikke minst høres forskjellige og riktige ut når man drar på. Is, skog, bebyggelse og snøras. Alt er omhyggelig bygget for at man skal fare igjennom det hele med stor fart og egentlig ikke se detaljene av det hele i forbifarten. Hehe. Det ser veldig bra ut altså. Klærne som blafrer i vinden mens man kjører og snø som fester seg på spillfigurene er også flotte detaljer som jeg synes er verdt å nevne.

I tillegg har spillet også Gate Challenge og Time Trial spill-moduser som er verdt å nevne. Gate Challenge er slalom gjennom porter, og Time Trial er selvfølgelig vanlig kjøring med bare klokka som motstander. Underholdende saker begge to, men gir ikke helt den store variasjonen.

Siden jeg har vært så positiv gjennom hele saken skal jeg nå selvfølgelig avslutte negativt. Heh. Først må jeg nesten nevne dette med "boundry-boxene" i spillet, altså det usynlige som omgjør interaktive elementer langs brettene. Det var den beste beskrivelsen jeg kom på. Disse er helt merkelige til tider. Det er mulig de omgjør f.eks en del grinde-rekkverk og slikt med for stor omkrets så det er derfor man blir fanget opp i disse ofte uten å egentlig mene det. Dette gir ofte helt sinnsyke resultater og kan irritere en hel del. Så musikken, som er helt forferdelig, møkk-dårlig dempet skate-piss. Denne kan du selvfølgelig skru av, men det gir meg ikke mindre grunn til å ikke like den. Til sist kobler jeg her inn på tråden jeg startet opp i begynnelsen. Farten. Det hele er over alt for alt for fort. Det er selvfølgelig mulighet for flere spillere samtidig og sånt smågodt, men ellers er det ikke mye som godvillig drar deg tilbake til spillet etter de omtrent 5-6 timene det tar å dra igjennom det meste av unlocke-greier. Det er ikke så utrolig mye glede i å kjøre banene om igjen heller, som jeg egentlig følte at det kom til å være i starten. Hm. Alt i alt må jeg si at jeg ble veldig positivt overrasket over 1080 oppgraderingen til NST. Det blåses fortsatt i nesa av dem, men kanskje ikke så hardt. Sparer litt på nese-slimet. Kanskje jeg får bruk for en god samling til neste gang de gir ut spill.